Tidslinje

Hendelsesforløp

1911
Første planlegging av kraftverk i Alta
1911: Førstemann til Sydpolen

Roald Amundsens ekspedisjon blir de første menneskene som når Sydpolen.

1921
NVE opprettes.
1921: Albert Einstein

Tyskfødte Albert Einstein  (1879-1955) blir tildelt Nobelprisen i fysikk

1924
Norges første foss fredes.
1924: Endelig vinter-OL!

De første olmpiske vinterleker åpner i Chamonix, Frankrike. Norge tok fire gullmedaljer. Thorleif Haug vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km), samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet.

1968
Alternativer for utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget legges fram.
1968: Martin Luther King myrdes

 

Martin Luther King (f.1929), prest og borgerrettsforkjemper, blir drept i Memphis. I 1950- og 1960-årene ledet han den ikke-voldelige kampen for den svarte befolkningens likestilling i det amerikanske samfunnet. Får Nobels fredspris i 1964.

1969
Ny lov om vassdragsreguleringer.
1969: Månelanding

Etter fire dager med en hastighet opp mot 11 km/s, lander romskipet Apollo 11 på månen 20. juli 1969. Astronautene Neil Armstrong og Edwin «Buzz» Aldrin kan stige ut av fartøyet og innta det øde landskapet. De plukker med seg støv og stein, fotograferer hverandre og planter det amerikanske flagget. USA vinner med dette kappløpet med Sovjetunionen om å sende første menneske til månen.

1970
Aksjonskomité mot utbygging dannes.
1970: Ra II

Thor Heyerdals papyrusbåt bruker 57 døgn på å krysse Atlanteren. Hensikten med ekspedisjonen var å bevise at afrikanere og egyptere tidlig var i  stand til å krysse Atlanterhavet. Ra II var Heyerdals andre forsøk på å bevise dette.

1971
Orienteringsmøte i Kautokeino
1971: Verdens første e-post

Den amerikanske programmereren Ray Tomlinson utvikler og sender den aller første eposten fra en datamaskin til en annen. Innholdet i meldingen var ikke så meningsbærende: Han tastet bare de øverste bokstavene på tastaturet “qwertyuiop”.

1972
I norske regjeringslokaler ser verdens første miljøverndepartement dagens lys.
1972: UNESCO-konvensjonen om vern av verdens kultur og naturarv vedtas

Alta har Nord-Europas største konsentrasjon av bergkunst. Dette er både helleristninger og hellemalerier som ble laget for ca. 7000 til 2000 år siden. Bergkunsten i Alta ble innskrevet på UNESCOs Verdensarvliste i 1985, som de eneste forhistoriske kulturminnene i Norge.

1973
Stortinget med vern av Masi.
1973: Verdens første mobiltelefonsamtale

3.april dette året blir verdens første mobiltelefonsamtale foretatt i New York.

1974
Konsesjonssøknad sendes fra NVE.
1974: ABBA vinner Grand Prix

Svenske ABBA feier alle andre nasjoner av banen med sangen “Waterloo” i Melodi Grand Prix-finalen i Brighton. Det blir en kjempehit verden over og gruppa får et internasjonalt gjennombrudd.

1974: Siste runde på treski

Magne Myrmo blir den siste som vinner et verdensmesterskap i langrenn på treski.

1975
Direktørskifte i NVE.
1975: Endelig fargefjernsyn

Etter de første prøvesendingene med farger i 1972 og tilhørende debatt, begynner NRK endelig å sende fjernsynsprogram i farger.
Debatten gikk høyt i Stortinget om hvorvidt man skulle tillate dette. Det var stortingsrepresentant og senere kringkastingssjef Einar Førdes ord til motstanderne som blir stående igjen: “Me får finna oss i at synda hev kome til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar.”

1976
Utbyggingskommunene går i mot.
1976: Apple

Datafirmaet Apple Computer blir grunnlagt av Steve Jobs og Steve Wosniak. Selskapet er det største teknologiselskapet i verden målt i omsetning og overskudd.

1977
Motstanden i ubyggingskommunene består.
1977: Elvis dør

Elvis Presley dør, 42 år gammel. Tusener av gråtende fans samles utenfor Graceland i Memphis.

1978
Folkeaksjonen dannes. Konsesjonssøknad innvilges.
1978: Likestillingsloven

Likestillingsloven trer i kraft 9. juni og skal sikre prinsipiell likestilling på alle områder i samfunnet. For å håndheve loven oppnevner Kongen et likestillingsombud og en nemd på sju medlemmer. Eva Kolstad blir utnevnt som verdens første likestillingsombud. Overtredelse av loven kan straffes med bøter.

1978: Smurfene inntar landet

1978 var et skikkelig smurfeår, men mange syntes de små, blå skapningene var for mye av det gode. Da den siste platen skulle gis ut,  hadde folk blitt så lei av smurfene at det til slutt ble både aksjoner og presseoppslag. 48 samfunnfagslærere skrev en henstilling til Stortinget om å forby smurfene. Det hele endte med at Trond Viggo Torgersen kom ut med låten "Tramp på en smurf"…

1979
Politisk leir, aksjoner og NVE saksøkes.
1979: Sjimpansjen Julius blir født i dyreparken i Kristiansand

Rett etter etter fødselen forlot moren Julius, og derfor måtte han vokse opp hos mennesker. Julius fikk leke med menneskebarn og lærte seg å gjøre mennesketing, som å spise med skje og male. Han elsket sjokolademelk og å kjøre bil. Julius ble en stor TV-stjerne. Det ble laget film og sang, og det ble skrevet flere bøker om ham, men målet var å få Julius tilbake til sjimpanseflokken. I 2005 ble Julius endelig gjenforent med de andre apene, og i dag er han lederen i flokken.

1980
Tredje utbyggingsvedtak.
1980: Humor og blasfemi

Monty-Python filmen Life Of Brian forbys som blasfemisk.

1981
Konflikten topper seg.
1981: Prinsebryllup i Storbritannia

Prins Charles av Storbritannia gifter seg med Lady Diana. Hans kjærlighetsliv hadde lenge vært et hett tema i pressen. Da han var i begynnelsen av 30-årene ble han satt under stadig økende press om å gifte seg. For å få tillatelse fra sin familie og deres rådgivere, ble det forventet at en potensiell brud skulle ha kongelig eller aristokratisk bakgrunn, så vel som å være protestant. Diana møtte disse kravene.

 

1982
Fra demonstrasjoner til utbygging.
1982: Hvor var du da Brå brakk staven?

Oddvar Brå brekker staven under herrestafetten i Ski-VM i Holmenkollen

1983
Motstandsledere dømmes.
1983: Medisinske fremskritt

Norge gjennomfører sin første hjertetransplantasjon, og Norges første prøverørsbarn blir født.

1986
Verneplan for vassdrag.
1986: Ulykken i Tsjernobyl

En brann i et kjernekraftverk I Tsjernobyl, Ukraina (daværende Sovjetunionen) sprer radioaktivitet i atmosfæren – ikke bare i nærområdene, men også til deler av Norge.

1987
Alta kraftverk settes i drift.
1987: Hull i jernteppet?

Den 18 år gamle tyskeren Michael Rust lander med et småfly på Den røde plass i Moskva. Mange ble avsatt i den sovjetiske forsvarsledelsen etter fadesen.

1989
Sametinget åpnes.
1989: Berlinmuren faller

Muren, som myndighetene i Øst-Tyskland lot reise i 1961, delte Berlin i to, og ble symbolet på den kalde krigens deling av Europa.

9. november beslutter DDRs myndigheter å gi muligheter for fri utreise fra Øst-Berlin, og denne hendelsen er i ettertid betegnet som "Berlinmurens fall".

1990
«Alta var unødvendig».
1990: Kinofilmer

Klassikerene "Pretty Woman" og "Alene hjemme" trakk horder av folk til kinosalene.

2010
Endelig driftsplan for kraftverket godkjennes.
2010: Den første iPaden ser dagens lys

 

Den første iPad-modellen ble introdusert i USA  27. januar 2010 av daværende sjef for Apple, Steve Jobs. Dens størrelse og vekt gjør den til en mellomting mellom en ordinær smarttelefon og en bærbar datamaskin.

Ikoner Trivia

Naviger til høyre/venstre med hjelp av musehjul, piltaster, klikk og dra med musen eller rullefeltet under

Ikoner Ikoner
Tegninger av planlagt kraftverk i Alta 1921 .

1911

Aller første plan

Så langt som tilbake til 1910-1912 finner man de aller første tanker om en mulig utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget.

NVEs generaldirektør i 1921, Birger Stuevold-Hansen Foto: ukjent / NVE. Udatert.

1921

NVE opprettes

Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen opprettet. Vassdrags- og energiforvaltningen samlet i en etat.

Vettisfossen i Årdal, Norges første fredete foss Foto: Bjørn Lytskjold / NVE. 19.10.2008.
CC BY-SA

1924

Norges første foss fredes

Vettisfossen i Øvre Årdal i Indre Sogn ble fredet i henhold til lov om naturfredning av 1910.

.

1968

Utbyggingsplaner legges fram

NVE legger fram ulike foreløpige utbyggingsalternativ for Alta-Kautokeinovassdraget for å møte et økende kraftbehov i Finnmark. Det var ikke første gang staten vurderte utbygging i området, men nå er planene blitt mer konkrete. Et av forslagene innebærer neddemming av Masi, en samisk bygd ved Kautokeinoelva, mellom Alta og Kautokeino med ca 400 innbyggere. Forslaget om å sette Masi under vann møter sterk motstand og beboerne sier klart ifra om at de ikke kommer til å flytte frivillig når Stortingets kommunalkomité besøker Alta.

Strengen dam i Tinn kommune Foto: Rune Engesæter / NVE. 28.09.2015.
CC BY-SA

1969

Ny lov om vassdragsreguleringer

 

Strid om utbygging av Aurlandsdalen. Norges første store, nasjonale konfrontasjon mellom mellom naturvern- og utbyggingsinteresser.

Samebygda Masi i 1967 Foto: NVE / NVE. 11.10.1967.
CC BY-SA

1970

Aksjonskomité dannes

Organisasjonen "Aksjonskomiteen mot neddemming av Masi" dannes 15. august 1970.

Aksjon mot utbygging av Mardøla-vassdraget – første bruk av sivil ulydighet i naturvernsak.

I oktober kunngjør NVE offisiell utbyggingsplan.

Det europeiske naturvernåret.

Altaelva ved Masi Foto: Knut Ove Hillestad / NVE. 08.07.1986.
CC BY-SA

1971

Orienteringsmøte i Kautokeino

NVE arrangerer orienteringsmøte om utbygging av Alta-kautokeinovassdraget.

Verdens første miljøvernminister Olav Gjærevoll Foto: Lasse Klæboe / Riksarkivet. 1963.
CC BY-SA 4.0

1972

Miljøverndepartementet opprettes

8. mai 1972 får regjeringen et eget departement for å ivareta blant annet landets naturressurser og kulturminner på best mulig måte. Departementet er det første i sitt slag i verden, botaniker og tidligere motstandsmann Olav Gjærevoll fra Tynset blir utnevnt som første statsråd.

Gro Harlem Brundtland overtar som miljøvernminister i årene 1974 til 1975. I denne perioden kartlegges natur- og miljøkonsekvenser ved en utbygging av Alta Kraftverk.

I september 1972 stemmer det norske folk nei til EF (De europeiske fellesskapene var navnet på det som nå er Den europeiske union - EU)

 

Stortingsbygningen Foto: ZeroOne / Flickr. 22.09.2011.
CC BY-NC 2.0

1973

Vern av Masi

Stortinget vedtar varig vern av Masi.

Stortinget vedtar at NVE skal fortsette med planlegging av kraftutbygging i Alta-Kautokeinovassdraget.

Hovedstyret på befaring ved Virdnejavre Foto: Knut Ove Hillestad / NVE. 26.06.1974.
CC BY-SA

1974

Konsesjonssøknad fra NVE

NVE sender første søknad om utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget til Miljødepartementet.

Hovedstyret i NVE drar på befaring til i Alta.

 

 

 

 

Generaldirektør i NVE Sigmund Larsen Foto: ukjent / NVE. Udatert.

1975

Direktørskifte i NVE

NVEs sterke generaldirektør Vidkunn Hveding går av etter syv år. I 1981 blir han olje- og energiminister for Høyre. 
Tidligere statsskretær fra AP, Sigmund Larsen, overtar som generaldirektør.

Naturvernforbundet klager NVE inn for Sivilombudsmannen på grunn av saksbehandlingsfeil.

Revidert utbyggingssøknad 1976 Foto: ukjent. Udatert.

1976

Alta og Kautokeino imot utbygging

Kommunestyrene i Alta og Kautokeino går mot utbygging, men Fylkestinget i Finnmark går inn for utbygging.

NVE sender en revidert utbyggingssøknad til Olje- og energidepartementet.

Hardangervidda Foto: Onurati / Flickr. 22.08.2011.
CC BY-NC-ND 2.0

1977

Arbeiderpartiet går inn for å frede Hardangervidda

Kommunestyrene i Alta og Kautokeino fastholder sine vedtak mot utbygging til tross for redusert utbyggingsplan fra regjeringen.

 

Innbetalingsblankett til Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget Foto: ukjent / Naturvernforbundets arkiv. Udatert.

1978

Folkeaksjonen mot utbygging dannes

Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget dannes.

I november vedtar Stortinget Altautbyggingen med stort flertall.

Stortinget vedtar lov om reindrift og lov om kulturminner.

Avgiften på elektrisk kraft øker.

 

Et reinsdyrkranie med klistremerker og button Foto: Kjell Wilhelmsen. 1979.

1979

Detsikaleiren

Sommeren 1979 arrangeres det en sommerleir for motstandere av kraftverkutbyggingen på det lille stedet Detsika i Alta. Hensikten er å samle naturvernforkjempere fra hele landet og være en beredskapsleir for eventuelle aksjoner som måtte komme. Leiren ble et samlingssted for 6 500 deltakere fra 20 land. Kjente navn som den kanadiske visesangeren Buffy Sainte-Marie, svenske Michael Wiehe, finske Nils-Aslak Valkeapää, Hans Rotmo og Jack Berntsen er blant artistene som opptrer denne sommeren.

Klart for byggestart av Alta kraftverk etter at Stortinget vedtar saken for andre gang.

Norges naturvernforbund stevner deretter Staten inn for Alta hereddsrett, krever at utbyggingsvedtaket kjennes ugyldig pga. feil i saksbehandlingen.

Stortingsmelding 1980 Foto: ukjent. Udatert.

1980

Tredje utbyggingsvedtak

Mars: Regjeringen oversender stortingsmelding om utbyggingen.

Mars: «Samiid ædnan» vinner norsk Melodi Grand Prix.

Mai: Stortinget vedtar utbygging for tredje gang.

Demonstranter og politi Stilla 1981 Foto: ukjent / Justismuseet. Udatert.

1981

D-dagen

I januar beslutter regjeringen at anleggsvirksomheten skal starte opp igjen etter rettsaken. Dette faller ikke i god jord hos aksjonistene. Over 1 000 forfrosne demonstranter lenker seg fast på anleggsveien opp mot den planlagte demningen. Politifolk fra hele Norge, 600 totalt, blir sendt til Alta for å stanse dem.

I bitende kulde den 14. januar aksjonerer politiet mot demonstrantene på Stilla, det som senere har blitt kjent som Nullpunktet. Over halvparten av demonstrantene blir arrestert og bøtelagt. 24.januar innleder en gruppe samer en ny sultestreik, en sultestreik som pågår en måned.

4. februar blir Gro Harlem Brundtland Statsminister etter at Odvar Nordli går av på grunn av sykdom. På slottsplassen møtes hun av samekvinner som to dager senere okkuperer statsministerens kontor i et døgn. Kvinnene krever at anleggsvirksomheten stoppes, men den ferske statsministeren kan ikke love noe som helst. Etter 18 timer blir kvinnene fjernet av politiet.

Den 25. februar blir anleggsvirksomheten stoppet på nytt. Denne gangen på grunn av manglende kulturminneundersøkelser. Regjeringen må få vurdert om anleggsvirksomheten er i strid med kulturminneloven.

 

Altademningen under bygging Foto: Knut Ove Hillestad / NVE. 08.07.1986.
CC BY-SA

1982

Fra demonstrasjoner til utbygging

Januar: Folkeaksjonen legges ned.

Februar: Enstemmig dom i Høyesterett – stortingsvedtak om utbygging er gyldig. NVE får kritikk for saksbehandlingfeil.

September: Anleggsveien er ferdigstilt, og selve utbyggingen starter opp.

"Å rette baker for smed" Tresnitt av de fire som ble dømt etter oppviglerparagrafen: Per Flatberg, Sven Suhr, Alfred Nilsen og Tore Bongo Elisabeth Flåten.
Copyright Elisabeth Flåten

1983

Motstandsledere dømmes

Fire ledere i Folkeaksjonen dømmes etter oppviglerparagrafen til høye bøter og betinget fengsel.

Foss ved Nigardsvatn Foto: ukjent / NVE. 1968.

1986

Verneplan for vassdrag vedtas

Samla plan for vassdrag vedtatt av Stortinget. Målsetning om en samlet, nasjonal forvaltning av landets vassdrag.

Storstilt omorganisering av NVE. Statkraftverkene ble skilt ut som frittstående forvaltningsbedrift. Antall ansatte redusert fra 4 000 til 380. Navneskifte til Norges vassdrags- og energiverk.

Alta kraftverk fra luften Foto: Dag Endre Opedal / NVIM. 06.07.2017.
CC BY-SA

1987

Kraftverket står ferdig

Kraftverket settes i ordinær drift i mai, markeres med offisiell åpning i september.

Stortinget vedtar sameloven, som fører til opprettelse av Sametinget og grunnlovfestet vern av samisk språk og kultur.

Sametingsbygningen Foto: Denis Caviglia / Flickr. 13.10.2009.
CC BY 2.0

1989

Sametinget åpnes

Det første folkevalgte Sametinget åpnes av kong Olav.

Avisutklipp fra Aftenposten med sitat av Gro Harlem Brundtland at "Alta var unødvendig" Foto: ukjent / Faksimile fra Aftenposten. 27.08.1990.

1990

«Alta var unødvendig»

Gro Harlem Brundtland uttaler i et intervju med Vårt Land at «Alta var unødvendig». Sitatet vekker stor oppmerksomhet siden hun selv var med å vedta utbyggingen.

Kraftverkhallen, Alta Foto: Dag Endre Opedal / NVIM. 30.05.2017.
CC BY-SA

2010

Endelig driftsplan for Alta kraftverk

Fra 1987 og frem til 2010 ble Alta kraftverk driftet etter et midlertidig plan. Dette ble gjort både for å innhente kunnskap, og for å utvikle en best mulig driftsstrategi for sikre laksens miljø i elva. Først i 2010 ble et varig driftsplan for kraftverket vedtatt av regjeringen.

×

Personvernerklæring

Innsamling av besøksdata

Denne siden innhenter besøksstatistikk ved bruk av Google Analytics. Formålet med dette er å utarbeide statistikk som vi bruker til å forbedre og videreutvikle informasjonstilbudet på nettstedet. Eksempler på hva statistikken gir svar på, er hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Besøksstatistikken inkluderer oversikt over besøkendes IP-adresse, hvilke sider som er lest, tidspunkt, hvilken side vedkommende kom fra, samt type nettleser og operativsystem som benyttes. IP-adresser anonymiseres så snart dette er teknisk mulig, og før de lagres som besøksdata. Besøksdata behandles kun på aggregert nivå.

Behandlingsgrunnlaget for dette er personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 f), som tillater oss å behandle opplysninger som er nødvendig for å vareta en berettiget interesse som veier tyngre enn hensynet til den enkeltes personvern. Den berettigede interessen er å forbedre våre tjenester.

Opplysningene benyttes kun i forbindelse med driften og videreutvikling av våre nettsider, og kan ikke kobles til person. Loggfilene kan ikke spores tilbake til deg som en bestemt person. I utgangspunktet lagres data hos Google i minst 25 måneder, men NVE kan slette lagret data, også før det har gått 25 måneder.

Opplysningene behandles i avidentifisert og aggregert form. Med avidentifisert menes at vi ikke kan spore opplysningene vi samler inn tilbake til den enkelte bruker. Vi samler inn hele IP-adressen, men IP-adressen avidentifiseres slik at bare de tre første gruppene i adressen brukes til å generere statistikk. Det vil si at dersom IP-adressen består av numrene 195.159.103.82, brukes bare 195.159.103.xx. I tillegg behandles IP-adressene på aggregert nivå, det vil si at all data slås sammen til en gruppe og ikke behandles individuelt.


Informasjonskapsler

Informasjonskapsler (cookies) er små tekstfiler som plasseres på din datamaskin når du laster ned en nettside. Ved å deaktivere bruk av cookies eller javascript i din nettleser, vil vi ikke kunne logge ditt besøk. Slår du av disse funksjonene, kan dette påvirke enkelte funksjoner på våre nettsteder.

Her kan du lese mer om hvordan du slår av lagring av informasjonskapsler.

Behandlingsgrunnlaget for bruk av informasjonskapsler er personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 f), som tillater oss å behandle opplysninger som er nødvendig for å vareta en berettiget interesse som veier tyngre enn hensynet til den enkeltes personvern. Den berettigede interessen er å få tjenester på nettsiden til å fungere.

Les mer om Google Analytics bruk av "cookies" til måling av webstatistikk.

Lagring av opplysninger og behandling av disse opplysningene er ikke tillatt med mindre bruker både har blitt informert om og har gitt sitt samtykke til behandlingen. Brukeren skal få vite om og godkjenne hvilke opplysninger som behandles, hva formålet med behandlingen er og hvem som behandler opplysningene.

Denne siden bruker disse informasjonskapslene:

E-post og telefon

NVEs medarbeidere benytter e-post i alminnelig dialog med interne og eksterne kontakter. Ved fratreden slettes e-postkontoene, men enkelte relevante e-poster vil normalt bli overført til kollegaer.

Sensitive personopplysninger skal ikke sendes med e-post. Vi gjør deg oppmerksom på at vanlig e-post er ukryptert. Vi oppfordrer deg derfor ikke til å sende taushetsbelagte, sensitive eller andre fortrolige opplysninger via e-post.

Telefonsamtaler (telefonnummer fra og til, samt tidspunkt for samtalen) logges i vår telefonsentral. Denne loggen er nødvendig for administrasjon og drift av systemet, samt at den benyttes som grunnlag for statistikk på aggregert nivå. Etter en periode anonymiseres eksterne numre ved at de fire siste siffer slettes.

Komplett logg slettes etter ett år. I tillegg har ansatte en oversikt over de siste anropene på sine telefoner. Dersom en telefonsamtale er knyttet til en enkeltsak, vil det kunne bli skrevet et notat etter samtalen som journalføres. Det gjøres ingen øvrig systematisk registrering av telefonsamtaler hvor innringer kan identifiseres.


Mer om NVEs personvernerklæring